Dette er Mesterbrevnemnda
Mesterkvalifikasjonen er en formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon som skal
-
-
-
- sikre etablering og sunn drift av mesterbedrifter
- sikre status og styrke rekruttering og opplæring i mesterfagene
- ivareta forbrukernes interesser
-
-
I dette ligger det at mesterbedrifter driver virksomheten i samsvar med god mesterskikk. Bedriften skal til enhver tid ha en mester med aktivt mesterbrev som faglig leder i minst 50 prosent stilling som ansatt eller eier. Bedriften skal utøve sin virksomhet på et høyt faglig kunnskaps- og ferdighetsnivå, og ha rutiner for faglig utvikling og opplæring av de ansatte. Bedriften skal også oppfylle lovfestede krav til oppgaveplikter, sertifiseringskrav og faglige standarder, samt drive på et forretningsmessig forsvarlig og bærekraftig grunnlag.
Mesterbrevnemnda er et trepartssamarbeid oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet, og nemnda har ansvaret for forvaltning og utvikling av mesterkvalifikasjonen i Norge.
Mesterkvalifikasjonen et viktig verktøy for å tette kompetansegapet
Mesterbedriftene er blant de bedriftene som scorer høyest på antall lærlinger, og har en viktig rolle i arbeidet med å synliggjøre yrkesutdanning som karrierevei.
De siste årene har det blitt godt dokumentert at Norge vil mangle mange flere tusen fagarbeidere i fremtiden. I NHOs kompetanse- barometer kom det fram at NHO-bedriftene i 2021 manglet i overkant av 17 000 nyansatte med kompetanse innen håndverksfag. Av de bedriftene som oppga å ha behov for håndverkskompetanse eller yrkesfaglige studieprogrammer oppga nesten 6 av 10 at de hadde behov for kompetanse med mesterbrev. Behovet for personer med håndverkskompetanse er økende i NHOs kompetansebarometer for 2022. Anslag fra SSB viser at det vil mangle hele 88 000 fagarbeidere i 2035.
Noen viktige saker i 2022
Verden endrer seg fort og det er viktig for Mesterbrevnemnda å følge utviklingen på bred font. Revidert forslag til ny mesterbrevlov Mesterbrevloven har ikke vært gjenstand for større endringer siden den ble vedtatt i 1986. Siden den tid har det vært betydelig utvikling i andre tilgrensende områder, som i utdanningssystemet, arbeidslivet, og i etterspørselen etter kompetanse. I 2020 ble det derfor satt i gang et etterlengtet arbeid med å revidere Mesterbrevloven.
Ny milepæl i digitaliseringen
Digitaliseringsarbeidet nådde en ny milepæl i 2022. Alle typer søknader om mesterbrev blir nå sendt inn via vår digitale søkeportal, og saksbehandles i fagsystemet Torvald. Med innebygget arkivering til arkivkjerne er nå dokumentasjonen sikret for ettertiden.
Samarbeid med Worldskills Norway
Mesterbrevnemnda er opptatt av å legge til rette for at flere skal kunne oppnå mesterkvalifikasjonen og har derfor deltatt på flere arrangementer for å promotere og øke anseelsen for mesterbrev- ordningen. Nemnda var til stede på Yrkes-NM med stand slik at deltakere her skulle bli kjent med mesterbrev. Det er også inngått et samarbeid med Worldskills Norway, der fem vinnere av Yrkes-NM får gratis mesterutdanning gjennom Norges Mesterakademi.
Mesterbrevnemnda var på Arendalsuka
Mesterbrevnemnda deltok på Arendalsuka i 2022 for å sette fokus på betydningen av håndverksfagene og mesterutdanningen i samfunnet. Nemnda var til stede med stand og aktiviteter i «Mesternes Hus». Her ble det avholdt flere debatter, pensjonisttreff og mesterbrevutdeling.
Mesterbrevet er en formell kvalifikasjon som er viktig for håndverksfagene og samfunnet.
Innspill til arbeidet med stortingsmelding om fremtidens kompetansebehov
Mesterbrevnemnda har levert innspill til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med deres arbeid med en ny stortingsmelding om fremtidens kompetansebehov, den såkalte «Utsynsmeldingen». Departementet vil med meldingen kartlegge behovet for kompetanse fremover og målet er å dekke arbeids- og samfunnslivets kompetansebehov fremover.
Viktig for håndverksfagene og samfunnet
Mesterbrevet er en formell kvalifikasjon som er viktig for håndverks- fagene og samfunnet. Mesterbrevnemnda arbeider for å styrke anerkjennelsen av denne kompetansen, både overfor myndighetene og samfunnet generelt.
Lovbeskyttet tittel og merke
Bruken av mestertittelen og mestermerket er lovbeskyttet. Hvem som til enhver tid har lov til å bruke tittel og merke går fram av mesterregisteret. Den enkelte mester kan knytte mesterbrevet sitt til en bedrift, som så lovlig kan markedsføre seg som mesterbedrift.
Ulovlig bruk av mestertittel og –merke
Bruken av mestertittelen og mestermerket er lovbeskyttet. Hvem som til enhver tid har lov til å bruke tittel og merke går fram av mesterregisteret. Den enkelte mester kan knytte mesterbrevet sitt til en bedrift, som så lovlig kan markedsføre seg som mesterbedrift.
Årsstatistikk 2022
Årsstatistikken for 2022 viser at det er 13 672 aktive mestere i Norge. Dette innebærer en fortsatt økning i forhold til både 2020 og 2021, hvor det var henholdsvis 13 448 og 13 458 aktive mestere.