Praktisk informasjon

• Ha alltid oppdatert firmatilknytning, slik at forbrukerne finner deg og ditt firma i Mesterregisteret. Ingen eller manglende oppdatert firmatilknytning er ofte skyld i saker som dreier som om ulovlig bruk. Er firmatilknytningen din oppdatert slipper du dette.

• Et foretak kan bruke mestertittelen og mestermerket hvis bedriften har ansatt én eller flere mestere med gyldig mesterbrev, og som har knyttet sitt mesterbrev til foretaket. Det er et krav at minst én av mesterne må være ansatt som faglig leder i minst 50 % stilling. Gyldig mesterbrev vil si at man har fått innvilget mesterbrev i et mesterfag, og at årsavgiften for inneværende år er betalt. For innehaver av et enkeltpersonforetak eller deltaker i et ansvarlig selskap, er forutsetningen at vedkommende kan fungere som faglig leder i minst 50 % stilling på samme måte som en fast ansatt faglig leder.

• En mester kan kun knytte sitt mesterbrev til ett foretak/organisasjonsnummer.

• Hvis en mester dør eller blir umyndiggjort, kan foretaket søke Mesterbrevnemnda om å få bruke mestertittelen og mestermerket i inntil ett år. Dette må gjøres skriftlig til Mesterbrevnemnda.

• Du kan kun markedsføre deg som mester i det faget du har fått tildelt mesterbrev. Jobber du i et foretak som driver innen flere fag, for eksempel tømrer, rørlegger og blikkenslager, må det fremgå i markedsføringen hvilket fag foretaket har en mester ansatt i.

• Firmatilknytning skal skje skriftlig via Mitt mesterbrev. Dette krever innlogging.

Hvis du ønsker å fjerne en firmatilknytning, så gjøres også det via Mitt mesterbrev.

Spørsmål angående firmatilknytning og bruk av mestertittelen og mestermerket kan rettes til post@mesterbrev.no. NB! Husk å melde fra til firmaet i god tid før du slutter om at bruk av mestertittel og -merke må opphøre hvis ikke andre mestere er ansatt i firmaet.

Da mesterbrevloven ble innført på midten av 1980-tallet, vedtok Stortinget at mesterbrevordningen skal finansieres ved at mestere som benytter mestermerket og mestertittel i sin markedsføring, betaler en årlig avgift til Mesterbrevnemnda. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som fastsetter avgiftens størrelse.

Dette innebærer at det er årsavgiften som finansierer all drift og utvikling av mesterbrevordningen – dvs. alt arbeid som gjøres i Mesterbrevnemnda og nemndas sekretariat. Arbeidet omfatter bl.a. behandling av alle søknader om mesterbrev, utvikling av mesterbrevordningen og mesterutdanningen, studieveiledning, markedsføring av mestere samt utvikling av mesterregisteret. I tillegg følger vi opp alle innmeldte saker som gjelder ulovlig bruk av mestermerke- og -tittel. Mesterbrev er også høringsinstans i saker som berører mesterbrevordningens og mesterfagenes rammevilkår.

Kjernen i mesterbrevordningen er styring og utvikling av mesterkvalifikasjonen, dvs. den kompetansen et mesterbrev representerer og som mesteren har oppnådd når han eller hun tildeles mesterbrev. Dagens mestere fikk mulighet til å utdanne seg til mester fordi tidligere mestere hadde innbetalt sin avgift til ordningen. Når dere i dag innbetaler deres årsavgift, gjør dere det mulig for neste generasjons håndverkere å opparbeide seg samme kompetanse, og bli mestere i sine fag. Hele mesterbrevordningen hviler på dette systemet.

Det er Mesterbrevnemnda, som med bakgrunn i mesterbrevloven, fastsetter kvalifikasjonskravene som skal gjelde for å få tildelt et mesterbrev. Kravene fastsetter nemnda i nært samarbeid med de ulike fagenes bransjer, bl.a. ved at bransjene deltar i arbeidet med å utvikle studieplanene som gjelder for det enkelte mesterfaget. Studieplanene beskriver den kompetansen den enkelte mester skal oppnå gjennom praksis i eget fag i kombinasjon med mesterutdanning.

Mesterbrevnemnda godkjenner også hvem som kan tilby utdanning etter Mesterbrevnemndas studieplaner. I dag er dette Folkeuniversitet, blimester.com, Norges grønne fagskole – Vea og Norges mesterakademi. Nemnda har ansvaret for kvaliteten i mesterutdanningen, og følger opp de aktørene som tilbyr utdannelse etter Mesterbrevnemndas studieplaner. Mesterbrevnemnda driver utstrakt veiledning av potensielle søkere om mesterbrev, og behandler alle søknader om mesterbrev. Det finnes flere veier til mesterbrev, og totalt behandler nemnda ca. 700 søknader i året.

Mesterbrevet er en formell lederkvalifikasjon som er viktig for håndverksfagene og samfunnet. Mesterbrevnemnda arbeider for å styrke anerkjennelsen av denne kompetansen, både overfor myndighetene og samfunnet generelt. Dette gjør vi blant annet ved å arbeide for å få innplassert mesterkvalifikasjonen i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Rammeverket viser hvilket nivå kvalifikasjoner i det norske utdanningssystemet ligger på i forhold til hverandre. For øvrig pågår det for tiden en evaluering av NKR i regi av NOKUT, evalueringen er planlagt ferdigstilt ved utgangen av 2022.

Bruken av mestertittelen og mestermerket er lovbeskyttet. Hvem som til enhver tid har lov til å bruke tittel og merke går fram av Mesterregisteret. Den enkelte mester kan knytte mesterbrevet sitt til en bedrift, som så lovlig kan markedsføre seg som mesterbedrift. Disse opplysningene er også registrert i registeret.

Flere mestere kan knytte mesterbrevet sitt til samme bedrift. Når man søker opp en bedrift i mesterregisteret vil alle mestere som er knyttet til bedriften framkomme og det opplyses også om hvilket fag de har mesterbrev i. Vi ser en økning i antall bedrifter som ser nytten av å kunne vise fram sine mesterne i mesterregisteret.

Med mesterregisteret som utgangspunkt, følger Mesterbrevnemnda opp ulovlig bruk av mestertittel og mestermerke. Med hjemmel i loven ilegger nemnda overtredelsesgebyr i slike saker. Oppfølgingen av ulovlig bruk bidrar til en styrket mesterbrevordning og at mesterbrevets status opprettholdes.