Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere innen 2035. Nå satser regjeringen på at flere skal velge yrkesfag, få læreplass og fullføre fagbrevet. – Norge trenger flere fagarbeidere og regjeringen vil satse på yrkesfag, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

Foto: Ilja C. Hendel

I 2022 vil det brukes mer enn én milliard på yrkesfag og kvalifisering. Tiltakene handler om å følge opp elevene tettere gjennom skoleårene på yrkesfag og når de går ut i bedrift som lærlinger, skaffe flere læreplasser og satse på kvaliteten i yrkesfagsopplæringen.

I 2021 søkte 30.300 om læreplass, og 6600 fikk ikke læreplass. Av disse 6600 begynte 1240 på VG3 i skole, og 1060 ble lærekandidater med mål om kompetansebevis. 4300 var ikke registrert med læreplass eller annet tilbud innen utgangen av 2021.

– For mange står uten læreplass. Dette er en svakhet i opplæringssystemet vårt. Vi vet at sjansene for å fullføre med fag- eller svennebrev øker for de som får en læreplass. Derfor vil regjeringen jobbe sammen med fylkene, partene i arbeidslivet og næringslivet jobbe for et kraftfullt yrkesfagsløft, sier Brenna.

Dersom tiltakene fører til at flere fullfører og består VGO, og senere deltar i arbeidslivet, vil de samfunnsøkonomiske gevinstene være betydelige. Flere i arbeid og høyere kompetanse i arbeidsstyrken gir høyere økonomisk vekst og mer velferd. Bedre inkludering i arbeidslivet kan også gi lavere trygdeutgifter. For den enkelte vil det å ha fullført videregående opplæring og en sikrere tilknytning til arbeidslivet bety høyere inntekt og økt livskvalitet, heter det i pressemeldingen.

– At yrkesfag er viktig og attraktivt må både synes og oppleves i grunnskolen, i yrkesfagopplæringen, og i skikkelige arbeidsforhold og lønnsvilkår når lærlingene er klare for arbeidslivet. Vi jobber langs flere akser. Flere skal fullføre videregående opplæring og ta fagbrev, flere voksne skal ta fagbrev og vi må stille strengere krav til seriøsitet og lærlinger i offentlige innkjøp, sier Brenna.